Forstå kjønnsapartheid

Hva er kjønnsapartheid?

Under kjønnsapartheid er ulikhet for kvinner ikke en svikt i systemet; den er en del av hvordan systemet er utformet for å fungere.

Kjønnsapartheid beskriver et system der undertrykking og underordning av kvinner gjennomføres gjennom lover, statlige institusjoner og sosial praksis som håndheves av staten – ofte på nasjonalt nivå. Kvinners rettigheter, frihet, bevegelsesfrihet og deltakelse i det offentlige liv begrenses som en del av selve styringssystemet.

Forskjellen

Et system, ikke bare diskriminering

Diskriminering kan være alvorlig og utbredt uten å være apartheid. Begrepet kjønnsapartheid beskriver noe mer systematisk: en styringsstruktur som er utformet for å opprettholde ulik status og makt.

Kjønnsdiskriminering

Ulik behandling

En kvinne kan bli behandlet annerledes eller nektet en mulighet fordi hun er kvinne.

Kan skyldes svikt i et system

Ulikhet for kvinner kan vedvare i arbeidsliv, utdanning, lovverk eller samfunnsliv på grunn av institusjonell treghet, mangelfull kunnskap eller aktører som motsetter seg endring.

Kan finnes på bestemte områder

Diskriminering kan være alvorlig eller utbredt uten å danne ett samlet system som styrer kvinners rettigheter og friheter i hele samfunnet.

Kjønnsapartheid

Systematisk og institusjonalisert

Begrensningene er bygget inn i lover, institusjoner og sosial praksis og virker sammen på tvers av ulike deler av kvinners liv.

Håndheves av staten

Myndigheter, domstoler, politi og andre offentlige organer skaper, opprettholder eller håndhever systemet.

Gjelder kvinner som gruppe

Systemet gjelder fordi en person er kvinne. Formue, status, yrke, bosted eller personlige forbindelser kan påvirke hvordan begrensningene oppleves, men fritar henne ikke fra systemet.

Kjønnsapartheid søker å skape

Kontroll over atferd

Systemet regulerer hvordan kvinner kan kle seg, bevege seg, studere, arbeide, uttrykke seg, inngå forhold og delta i samfunnet.

Et segregert samfunn

Kvinner kan skilles fra menn, utestenges fra offentlige rom eller hindres i å delta på lik linje i utdanning, arbeid, politikk og offentlig liv.

En underordnet gruppe

Den samlede virkningen er å holde kvinner i en posisjon med færre rettigheter, mindre frihet og færre muligheter enn menn.

I hverdagen

Hvordan kontrollerer systemet kvinners liv?

Kjønnsapartheid virker på mange områder av livet samtidig. Lover, institusjoner og sosial praksis som håndheves av staten regulerer kvinners bevegelsesfrihet, utdanning, arbeid, familieliv, bekledning, ytringer og deltakelse i offentligheten.

Bevegelsesfrihet

Begrensninger på reiser, det å forlate hjemmet, adgang til bestemte steder eller det å bevege seg uten tillatelse eller følge.

Utdanning

Begrensninger eller forbud mot tilgang til skoler, universiteter, bestemte fag eller former for yrkesopplæring.

Arbeid

Utestenging fra yrker og arbeidsplasser eller fra økonomisk selvstendighet, samt regler som bestemmer hvor og hvordan kvinner kan arbeide.

Offentlige rom

Begrensninger på deltakelse i offentlig, kulturelt, sportslig, politisk eller sosialt liv.

Kropp og bekledning

Statlig kontroll over klær, utseende og kroppslig selvbestemmelse, støttet av overvåking eller straff.

Familie og juridiske rettigheter

Ulike rettigheter innen ekteskap, skilsmisse, foreldrerett, arv, vitneførsel eller andre deler av familie- og sivilretten.

Ytringsfrihet og politisk liv

Begrensninger på ytringer, protester, politisk deltakelse, journalistikk, organisering eller offentlig kritikk.

Begrepet

Hvor kommer uttrykket fra?

Begrepet kjønnsapartheid ble særlig fremtredende i beskrivelser av behandlingen av kvinner under Talibans første periode ved makten i Afghanistan.

1996–2001

Det første Taliban-regimet

Afghanske kvinner og forkjempere for kvinners rettigheter brukte begrepet kjønnsapartheid for å beskrive de systematiske begrensningene som ble pålagt kvinner.

1999

Internasjonal anerkjennelse av sammenligningen

En av FNs spesialrapportører beskrev Taliban som et regime som hadde innført et apartheidsystem overfor kvinner.

Fra 2021

Begrepet vender tilbake til den internasjonale debatten

Talibans tilbakekomst til makten og den raske fjerningen av rettigheter for kvinner og jenter førte til fornyet internasjonal bruk av begrepet.

I dag

Fra beskrivelse til juridisk kampanje

Forkjempere for kvinners rettigheter, juridiske eksperter og enkelte regjeringer arbeider for at kjønnsapartheid uttrykkelig skal anerkjennes i internasjonal strafferett.

Kilder og videre lesning

Internasjonal rett

Er kjønnsapartheid en forbrytelse?

Ikke ennå.

Internasjonal strafferett anerkjenner allerede forfølgelse på grunnlag av kjønn som en forbrytelse mot menneskeheten. Den anerkjenner også apartheidforbrytelsen, men definisjonen av apartheid i Roma-vedtektene er formulert med utgangspunkt i én rasegruppes dominans over en annen.

Kjønnsapartheid er derfor foreløpig ikke en egen forbrytelse som er uttrykkelig nevnt i Roma-vedtektene.

En voksende internasjonal kampanje argumenterer for at dette etterlater et tomrom: Kjønnsbasert forfølgelse kan kriminalisere alvorlige handlinger begått mot kvinner, mens begrepet kjønnsapartheid er ment å beskrive et institusjonalisert system som er opprettet for å opprettholde deres underordnede status.

Hvorfor vil en slik anerkjennelse være viktig?

En anerkjennelse kan skape tydeligere forpliktelser for stater til å forebygge og straffe kjønnsapartheid, etterforske dem som er ansvarlige og unngå å bidra til at systemet opprettholdes.

Det vil også kunne gi kvinner som har levd under slike systemer en sterkere juridisk og offentlig anerkjennelse av at det de opplevde ikke bare var urettferdig behandling eller en rekke enkeltstående begrensninger, men del av et system som er anerkjent som kriminelt etter internasjonal rett.

Kilder og videre lesning

Debatt og kritikk

Hvorfor er begrepet omstridt?

Det finnes viktige diskusjoner om ordet apartheid, behovet for en ny internasjonal forbrytelse og selve terminologien.

Viser apartheid spesielt til rasedominans?

Ordet er uløselig knyttet til historien om raseapartheid, særlig i Sør-Afrika. Kritikere mener at det å utvide begrepet til andre former for dominans kan svekke denne historiske særstillingen. Tilhengerne svarer at de ikke hevder at historiene er identiske; de anvender begrepet på et institusjonalisert regime som er utformet for å opprettholde én gruppes dominans over en annen.

Er kjønnsbasert forfølgelse allerede tilstrekkelig?

Kjønnsbasert forfølgelse er allerede anerkjent i internasjonal strafferett. Kritikere spør derfor om en egen forbrytelse er nødvendig. Forkjempere argumenterer for at forfølgelse retter seg mot forbudte handlinger, mens apartheid bedre beskriver en hel institusjonell struktur som har som formål å opprettholde en gruppes underordnede status.

Kjønnsapartheid eller sexapartheid?

Begge uttrykkene brukes. Noen feminister og forkjempere for kvinners rettigheter foretrekker sexapartheid fordi kvinner og jenter først og fremst rammes på grunnlag av kjønn. Dette prosjektet bruker kjønnsapartheid fordi disse systemene også skaper og håndhever kjønnede juridiske og sosiale kategorier, roller og forventninger.

Kan begrepet brukes for bredt?

Hvis enhver diskriminerende lov eller ethvert eksempel på sexisme kalles kjønnsapartheid, mister begrepet sin betydning. Vår bruk krever noe mer: systematisk og institusjonalisert undertrykking der underordningen av kvinner utgjør en grunnleggende del av hvordan landet styres.

Kilder og videre lesning

Ofte stilte spørsmål

Spørsmål om kjønnsapartheid

Er kjønnsapartheid det samme som diskriminering av kvinner?

Nei. Diskriminering kan være alvorlig uten å være apartheid. Kjønnsapartheid beskriver en systematisk og institusjonalisert struktur der undertrykking og underordning av kvinner opprettholdes på tvers av flere deler av livet og inngår i måten et samfunn styres på.

Er kjønnssegregering automatisk kjønnsapartheid?

Nei. Adskillelse etter kjønn er ikke i seg selv tilstrekkelig. Det sentrale er et større system for dominans: ulike rettigheter og friheter, institusjonell håndheving og opprettholdelsen av én gruppe i en underordnet posisjon.

Er kjønnsapartheid i dag en forbrytelse etter internasjonal rett?

Ikke som en egen forbrytelse med navnet kjønnsapartheid. Internasjonal strafferett anerkjenner kjønnsbasert forfølgelse og anerkjenner også apartheid som en forbrytelse mot menneskeheten, men den eksisterende definisjonen av apartheid i Roma-vedtektene er formulert i rasemessige termer. Det pågår en aktiv kampanje for å endre dette.

Hvorfor bruke ordet apartheid?

Begrepet retter oppmerksomheten mot strukturen som binder de enkelte begrensningene sammen. Det beskriver et system som er ment å opprettholde dominans og ulik status, fremfor å behandle hver diskriminerende regel som et isolert problem. Forkjempere ønsker også at dette systemet skal anerkjennes med den juridiske alvoret som er knyttet til apartheid som en forbrytelse mot menneskeheten.

Hvorfor kjønnsapartheid fremfor sexapartheid?

Begge begrepene brukes. Kjønn er sentralt for hvorfor kvinner og jenter rammes, samtidig som systemene også pålegger og håndhever kjønnede roller, identiteter og forventninger. Dette prosjektet bruker kjønnsapartheid fordi det er begrepet som er mest fremtredende i den nåværende internasjonale juridiske og menneskerettslige kampanjen.

Praktiserer alle land med diskriminerende lover kjønnsapartheid?

Nei. Terskelen bør ligge langt høyere enn at det finnes diskriminerende lover eller ulike resultater. Begrepet beskriver systematisk, institusjonalisert undertrykking der det å opprettholde kvinners underordnede posisjon er en grunnleggende del av styringssystemet.

Hvilke land omtales oftest i forbindelse med kjønnsapartheid?

Afghanistan under Taliban står sentralt i den nåværende internasjonale kampanjen. Begrepet har også blitt brukt om Iran. Fordi kjønnsapartheid ennå ikke er en egen juridisk forbrytelse, er slike beskrivelser del av en pågående politisk og juridisk debatt og ikke en formell strafferettslig betegnelse som automatisk brukes om et land.

Rammes bare kvinner og jenter av kjønnsapartheid?

Kvinner og jenter er den viktigste gruppen hvis underordning begrepet beskriver. Systemer som håndhever rigide kjønnsregler kan også ramme transpersoner og andre som ikke passer inn i rollene staten pålegger.

Hvem avgjør om et system utgjør kjønnsapartheid?

Det finnes ennå ingen enkelt internasjonal juridisk test for en egen forbrytelse kalt kjønnsapartheid. Forkjempere, forskere, FN-eksperter og regjeringer diskuterer nå hvordan begrepet bør defineres og om det bør kodifiseres i internasjonal strafferett.