Litterært prosjekt
Boken
Litterære portretter som setter enkeltmenneskers liv inn i en større politisk, sosial og historisk sammenheng og gir leseren hele historien.
Om bokenProsjektet
Dokumentasjon av kjønnsapartheid er et norsk prosjekt som dokumenterer erfaringene til kvinner som bor i Norge og som har levd under systemer med kjønnsapartheid.
Gjennom dybdeintervjuer utforsker prosjektet livene deres før og under disse erfaringene, migrasjon, livet i Norge og hvordan arven etter kjønnsapartheid kan fortsette etter migrasjon.
Fra intervjuene
Litterært prosjekt
Litterære portretter som setter enkeltmenneskers liv inn i en større politisk, sosial og historisk sammenheng og gir leseren hele historien.
Om boken
Offentlig arkiv
Når en intervjuperson har samtykket til at filmet materiale kan deles offentlig, kan utvalgte utdrag fra intervjuet publiseres i arkivet Stemmer fra kjønnsapartheid.
Besøk StemmerKvinners egne stemmer
Kjønnsapartheid beskrives ofte gjennom regjeringer, lover og politiske hendelser. Intervjuene begynner et annet sted: med livene til kvinnene som selv har erfart disse systemene.
Samtalene handler om barndom, utdanning, familie, forhold, arbeid, begrensninger og motstand, men også om migrasjon, tilhørighet og erfaringen med å bygge et liv i Norge.
Prosjektleder
Fatemeh Ekhtesari er en iransk forfatter, aktivist, oversetter og tidligere politisk fange bosatt i Norge. Hun levde store deler av livet under det iranske regimet og ble fengslet på grunn av det hun skrev. Etter å ha blitt dømt til 11 års fengsel og 99 piskeslag, ble hun tvunget til å flykte fra Iran.
Disse erfaringene gir henne førstehåndskunnskap om sensur, politisk undertrykking og begrensningene som pålegges kvinner – men også om motstand, eksil og det å bygge opp et liv på nytt et annet sted. De former måten hun møter kvinnene som intervjues i prosjektet på, og hvordan hun arbeider med de politiske, historiske og kulturelle forholdene bak historiene deres.
Siden hun kom til Norge, har Fatemeh utgitt to bøker på norsk, Hun er ikke kvinne og Vi overlever ikke, og har snakket for publikum over hele Europa om Iran, ytringsfrihet og kvinners rettigheter, blant annet ved Nobels Fredssenter og i FN.
I Dokumentasjon av kjønnsapartheid leder hun intervjuene, researcharbeidet og utviklingen av materialet, og knytter personlige vitnesbyrd sammen med den større sammenhengen som er nødvendig for å forstå dem.
Slik arbeider vi
Tilnærmingen vår bygger på å forstå sammenhengen, lytte nøye og bevare hver kvinnes fortelling med hennes egen stemme.
Vi undersøker den politiske, historiske og sosiale sammenhengen før hvert intervju, med støtte fra Sic Publishing, slik at vi kan forstå nyansene i hver kvinnes historie og stille informerte spørsmål.
Intervjuene er lange samtaler som gir kvinnene tid og rom til å beskrive livene sine med egne ord og selv avgjøre hva som er viktig når historien deres skal fortelles.
Vi forsøker å stille sensitive, men grundige spørsmål, basert på research og med oppmerksomhet på de personlige, kulturelle og politiske forholdene rundt hver enkelt erfaring.
Intervjuene transkriberes og oversettes ved behov, med særlig vekt på å bevare intervjupersonens mening, perspektiv og individuelle stemme når materialet klargjøres for publisering.
Hvorfor Norge?
De fleste kvinnene vi intervjuer bor nå i Norge. Vi spør om livet under kjønnsapartheid, men også om det som kom etterpå: migrasjon, integrering, tilhørighet og hvordan begrensninger og forventninger kan fortsette etter at de har forlatt landet der de oppstod.
Likestilling står sentralt i Norges selvforståelse. Dette prosjektet ser på en del av det norske samfunnet som lett kan bli oversett, og gir kvinner rom til å beskrive både friheten de har funnet her og barrierene som fortsatt kan finnes.